Overunity

[MR2]

Jeg studerer teorier om såkalt overunity.

Først litt modellteori (dette er testet):

Test 1:
Jeg har et lite batteri. Jeg kjører dette batteriet på en liten elektromotor.
Motoren går da 30 runder før batteriet er tomt.

Test 2:
Batteri er oppladet igjen. Jeg kobler en "elektronikk-del" mellom batteriet og motoren.
Motoren går nå 45 runder før batteriet er tomt.

Om motoren har en virkningsgrad på 77% vil dette si at jeg har 77% + 50% som da er 115,5% effektivitet... ?


Denne elektronikkdelen tenkte jeg å bruke til å kjøre på min egen design av en elektromotor.  Her kan jeg montere X antall elektronikk-deler som hver driver sin egen elektromagnet. Hver elektromagnet gir etter beregningen da 50% høyere effektivitet enn om jeg hadde kjørt direkte.  Dette vil da si at om jeg har 8 stk elektromagneter vil da ha totalt 400% mer enn om jeg hadde kjørt direkte.

Denne motoren ønsker jeg så å bruke mot en generator bygget på samme metode som chassis av motor. Hvilken effektivitet denne får, vites ikke på nåværende tidspunkt. Denne generatorteorien er ikke testet.

Noen som har innvendinger mot regnestykkene mine, eller meninger om praktisk anvendning?

[Filip Skräplund]

Det är det nog många som har, men det brukar inte stoppa verkliga entusiaster.
Skriv och berätta hur experimenten gick!  

[MR2]

Jeg har gjennomført det miniatyreksperimentet. Det fungerer 100%.. men om det har noe å si, sånn at man klarer å få overproduksjon er noe annet.

Noen sier at motorens egen effektivitet er urelevant.

[johole]

Si i fra når du har oppfunnet evighetsmaskinen, så jeg kan koka grøt i tratten der uppe på somrarna.......

Antall runder en motor går gjennspeiler ikke enerigforbruket.
Ved et fullt oppladet batteri snurrer motoren med en større energi enn ved slutten når batteriet gir liten effekt.

Er det en eller annet web-side om overunity som har lurt deg ?
Overunity er et begrep svindlere benytterl for å forsøke å tjene penger på å selge deg noe som ikke finnes : evighetsmaskinen....

[MR2]

Ja, sangen er fin den

Antall runder gjenspeiler det ikke, men arbeid gjør.
Jeg kan sette en snor på motoren, som løfter et lodd på 70g.

Som referansemål kjører man direkte og da trekker motoren loddet opp 74 cm.
Etterpå kan jeg kjøre testen med elektronikk-kretsen, og da løfter den samme lodd 94,5cm. Dette er uomtvistelig bedre. Men sikkert ikke overunity, men å øke virkningsgraden fra 70 til 95% er også en stor fremgang vil nå jeg mene.

[johole]

Hvor lang tid går med i de de to forsøkene ?

[MR2]

De bruker omtrent like lang tid opp til 74 cm.. første forsøk er dog først oppe, kan være noen få cm forskjell.. når første forsøk er ferdig ved 74cm er andre forsøket på ca 70. Tida fra 70 til 94,5 er jo lengre da.... selvfølgelig.

Har fått noen til å lage en pls nå. Og bruke en lavkapasitets kondensator som kilde. Og lar hele styret switche i 50hz. Da skal egentlig sånn elektrontransportmessig være 50% spart. Altså.. det fraktes 150% mer elektroner i en syklus, enn det gjør i referansetesten. Det er dette som gjør at hele teorien fungerer.  Dog klarer man ikke å utnytte alle 50% i motorer pga indre mekanisk motstand, samt at permanentmagneten i modellmotorer gjør at den "låser" seg når spenningen i batteriet blir for lavt.

PLS'en skal jeg visstnok kanskje få på fredag. Firmaet som lager den var visstnok veldig interessert i å få bygd hele motoren min.. så jeg fikk den hjelpen/kontakten jeg trengte i går.

[johole]

Hva er spenningen over "batteri-kondensatoren"  fra start til slutt i de to forsøkene ?

Hva er merkespenningen til motoren ?

Apropos prosent-regningen i første innlegg så må du beregne virkningsgraden til motoren i ett hvert punkt underveis, siden du startet forsøket med en spenning og avslutter den ved en annen. Utladningskurven til en kondensator er ikke lineær så du kan ikke bruke gjennomsnitt. Du kan heller ikke anta at virkningsgraden til motoren er det som står på den, hvis du utsetter motoren for noe annet enn konstant merkespenning og konstant merkestrøm.

[MR2]

Startspenningen er 2,4 Volt. Jeg avslutter ved ca 0,5V pga motoren da ikke "orker" å dra seg rundt etter dette punkt. Motoren i testen har en merkespenning på 6V. Fra en bilbane-bil.

Hele denne testen er jo kun en prinsippmodell for å gi et svar om hvor mye man kan kunne beregne å ha i effektivitet.

For moro skyld har jeg nå testet det i Multisim 8, med samme verdier, men satt opp med konstant last 75ohm. Spenningen over lasten var lik ved første hundredeler av testen, men etterhvert var spenning konstant over den første testen. Man har mer spenning over lasten uansett når i testen man sammenligner. I Multisim gikk det 100 sekunder før spenning over last sank til 0,534V i referansetesten. Med min måte å gjøre det på, gikk simulatoren i 65 sekunder til. Jeg stoppet den da på 0,5425V. Begge kretsene gikk på samme "arbeidsark" simultant.

Det finnes oscilloskoper i Multisim, men finner ingen som klarer å lagre forbrukt strøm. Mulig noen av brukerne av forumet vet?

[johole]

Jeg tror nok jeg må fortsette å koke grøten min på komfyren.

Når du ligger på en høyere spenning, så vil du også ligge på et høyere dreiemoment. Pulsingen gjør også at du drar ut strømforbruket i tid. Høyere dreiemomentet gjør at du kan løfte mer last før motoren stopper, men du har ingen forbedring av total effekt. Det er bare kondensatorens energi når den lades ned fra 2,4 volt til 0,5 volt som er tilgjengelig i begge tilfeller.

Det finnes mange kommersielle motorkontrollere som pulser likestrømsmotorer for å bedre dreiemomentet slik at man kan klare seg med en mindre og billigere motor.

[MR2]

Mhm.. men det vil jo også si at med et høyere dreiemoment og at man drar ut strømforbruket over tid gjør at om man driver en generator med denne motoren, vil denne gi flere watt/timer enn om man driver generatoren med standard motor.

[johole]

Jeg sammenligner bare en dårlig motordrift med en litt bedre motordrift. La meg tippe at forsøk1 har 30 % virkningsgrad og forsøk 2 har 40% virkningsgrad. Det er langt igjen til 95%.
Hvis det du ønsker er å produsere elektrisk energi så må du se på "produksjon" i forhold til "forbruk".  Ikke sammenligne en dårlig eller en litt bedre motordrift.  Du må sammenligne energien i kondensatoren med energiforbruket når du løfter 70g opp 74cm og 94 cm.

Hvordan kommer du fram til  95 % i virkningsgrad ?
Hvis du forteller hvor lang tid motoren bruker på å løfte 70g og hvor stor kondensatoren er, så kan vi regne på det.

En godt designet motorkontroller vil kunne gi bedre virkningsgrad, styrbart turtall, styrbart dreiemoment, kontrollert start og stopp osv, men vil aldri kunne gi deg mer energi enn du putter inn.  Det finnes ingen steder hvor den energien kan komme fra.

[Sågaren]

Tror inte att en elmotor har en verkningsgrad av hela 77% eller har du bevis för att den har det hur mycket kraft producerar motorn vid försök 1 & vid försök 2

[MR2]

http://www.elefun.no/webshop/aspx/produkter.aspx?vareID=3671&itemref=&prod=LRP%20Rally%20Special&kategoriID=29

Denne motoren har feks 77% virkningsgrad.

Men mye har skjedd siden jeg skrev forrige innlegg. Jeg har fått utviklet elektronikken enda mer, så nå får jeg den til å gå 197% mer i forhold til sin interne virkningsgrad.

Dette er testet med oscilloskop og amperemeter/wattmeter. Testet og virker  

En ny komplett motor med egen design og samme elektronikk som styring er under utvikling. Et monstrum på over 45 kg. Teknologien i motoren i seg selv gjør at den klarer å gjøre 100 o/min på _kun_ 16 W fra lysnettet via en 30V batterieliminator fra Mascot.  Lettdreven!!

Sammen med elektronikken beskrevet... så..

Mer er det ikke å si om saken