Alternativ.nu
Djur => Kaniner => Ämnet startat av: neppelina skrivet 27 jun-11 kl 11:08
-
Hoppas inte det tatt sig, men skulle alla ungarna bli missbildade? El rättade sagt är chansen stor att de blir det ???
Men å andra sidan har jag hört andra som tagit fram slaktkaniner på det sättet...... Bara man inte parar ungarna vidare sen.
Nån med erfarenhet?
-
Ungarna kommer att bli helt normala, var inte orolig för det. :) Måhända kanske dom kan bli en aning mindre än vad dom skulle blivit med en annan pappa, men det är ju inget dom lider av. ;)
/Sara
-
Sara du är underbar! Du har svar på det mesta ;D
Tack!
-
Sara du är underbar! Du har svar på det mesta ;D
Tack!
Nä, jag sitter bara online på tok för mycket. ::) ;D
/Sara
-
Om ärftliga defekter dyker upp bör föräldrarna och deras föräldrar tas ur avel. Inavel skapar inte missbildningar, det avslöjar dolda anlag.
-
Ok. Man lär sig mycket av er två!
-
Jag tror inte dom blir mindre av storlek. Man ska vel innavla flera generationer innan man kan tala om innavelströtthet (heter det så på svensk?) som gör individerna mindre av storlek och mindre fruktbara.
Och som Lina seier: "Missbildade" ungar kommer inte av innavel men av dolda anlag som kan vises som defekter när båda forälderna bär dom.
Jag tror vi har mer "angst" for bettfel här i Norge enn ni har i Sverige, så många uppfödare tar innavelskull for att se om det dyker upp defekter. Om det inte dyker upp är det ingen garanti for at det inte finns, men det känns bättre å ha testat iallafall :D
-
Jag tror inte dom blir mindre av storlek. Man ska vel innavla flera generationer innan man kan tala om innavelströtthet (heter det så på svensk?) som gör individerna mindre av storlek och mindre fruktbara.
Och som Lina seier: "Missbildade" ungar kommer inte av innavel men av dolda anlag som kan vises som defekter när båda forälderna bär dom.
Jag tror vi har mer "angst" for bettfel här i Norge enn ni har i Sverige, så många uppfödare tar innavelskull for att se om det dyker upp defekter. Om det inte dyker upp är det ingen garanti for at det inte finns, men det känns bättre å ha testat iallafall :D
Inavelsdepression heter det på svenska. ;) Och nä, sannolikheten är väldigt liten att ungarna blir mindre, men det är ju typ det enda som skulle kunna hända av en syskonparning om man bortser från dolda fel som dubbleras och dyker upp.
Det är en del som testparar för bettfel även i Sverige. Jag tycker fler borde göra det, för det är ett otyg... :(
/Sara
-
Bara man inte parar ungarna vidare sen.
Om man parar "inavelsungarna" med obesläktade individer så blir inte avkomman inavlad :)
Mvh
Charlotte
-
Innavel er faktisk en fordel! Dere skal få et eks.
For 2 år siden ble det kjøpt inn en kanin med slekt fra Finske og Svenske linjer hit til oss. Denne hunnen ble så paret med en av de hanner vi har fra før. Her ble ungene spart og ene sønnen ble paret tilbake på sin mor nå i vår.
Det kom der 7 unger, 5 av disse var hippo! Så pga at dette innavleskull mellom mor og sønn ble tatt, så fikk vi vite at denne hunn hadde gener for hippo. Takk og pris for den her innavel, ellers hadde jo vi solkgt kaniner med gener for denne defekt vidre uten og vite/hatt kunskap om denne defekten som hun bar på.
Da vi så fant ut dette, så ble både hunnen og de ungene hun fikk i 2010 + nå i vår avlivet totalt. Dermed stoppet også genene, og ble ikke spredd til andre. Som Skiftestads sier, så parer vi mye mer innavel her i Norge for å sjekke ut for bittfeil, samtidig får man da også kunskap om andre ikke ønskede defekter, som hippo, splay legs, genetisk katarakt , Entropion og ectropion mm
Så være ikke redd for søskenparinger, mor-sønn eller far-datter. Det er mye bedre og finne deekter, enn og spre de over hele Norden. Det skal mange genresjoner med innavl til før det oppstår innavlstrøtthet, og dyrene begynner og bli små. Kaniner får ikke defekter av innavl, de bare får de gendefektene de har i seg fram , slik at de syns. OG vi kan få gjort noe med det.
(http://i192.photobucket.com/albums/z40/hilde-album/rarkaninungehippo.jpg)
(http://i192.photobucket.com/albums/z40/hilde-album/DSC_0020-1.jpg)
Bildene av Hippo unger
-
Gröss og gru! :-X
Leste om Hippo i det norske "kaninbladet" når jeg lånte toaletten hos söstera mi.
Men bladet fikk bli med inn i stua så jeg fikk lest ferdig...
I det siste nr. av svenska "Kaninuppfödaren" er den norske artikkelen omtalt på side 13 og 14.
-
Artikkelen som sto i Norsk TK er egentelig Finsk, men da oversatt av ei finsk dame som bor i Norge til Norsk.
For å få visshet i hva våre dyr bærer av defekte gener, bør kansje alle begynne og innavle, da det er eneste måten og faktisk vite at man har friske linjer på sine dyr.